skip to Main Content
Multikultur

Multikultur

For noen år siden dukket det opp et nytt ord i Norge:  «Multikultur».

Den gangen vi var unge (og ja, det er veldig lenge siden) var det norsk kultur som var det naturlige i Norge.
Men, som kjent, verden forandrer seg, og med et stadig økende antall innbyggere som har røtter i andre land – og andre verdensdeler – har skikker og sedvane gradvis utviklet seg til noe helt annerledes.

Multikultur
Bilde: Screendump (VG.NO)

Det er muligens fint å se på Norge som et land med multikultur.
Det høres jo unektelig ut som et pust fra den store verden rundt oss, så vi er kanskje heldige som lever i et multikulturelt samfunn, selv om enkelte sider av multikultur kan virke fremmed for de litt mer konservative.

Æresdrap, barneekteskap, tvangsgifte og kjønnslemlestelse er nok ikke stikkord som bringer tankene inn på kultur for de fleste.

Nei, når man flytter til en annen del av verden kan det være klokt å forsøke å tilpasse seg lokale skikker.

I årene 340 – 397 levde Aurelius Ambrosius i Italia, og han var guvernør i to provinser før han ble utnevnt til erkebiskop i Milano.
Man mener at det var han som skapte ordtaket «When in Rome, do as the Romans do».

Eller: Når man er i Roma, gjør som Romerne gjør.
Med andre ord – rett deg etter skikken på stedet der du er.

Vi vet jo at reglene for «riktig» oppførsel variere fra land til land; mange steder i Saudi Arabia må en kvinne ha følge med en mann på offentlige områder.
Uten mannlig følge risikerer hun å bli plaget av lokale innbyggere, og i verste fall kan hun bli arrestert av det Islamittiske politiet.

Multikultur?
Bilde: Screendump (Youtube.com)

I Afghanistan går de fleste kvinner med burka, chador eller hijab, og kvinner fra vestlige land vil fort kunne få problemer dersom de ikke bruker sjal som dekker håret og halsen.

Det er både smart og riktig å ta hensyn til lokal kultur, kutyme og skikk uansett hvor i verden man befinner seg, og dette (skulle man tro) gjelder vel også i Norge?

Etter de siste årenes tilstrømming av folk fra andre verdensdeler er Norge i ferd med å bli «unorsk».
Det blir mer og mer vanlig å se kvinner med klesdrakter som tradisjonelt ikke har vært vanlig i landet vårt.

Saken har også en annen og mer alvorlig side.

Når en person er iført Burka eller Niqab er det umulig å se identiteten til vedkommende.
Dette reiser noen prinsipielle spørsmål, som for eksempel…

…hva med fotografier for identitetsdokumenter som politipass, førerkort og lignende?
Ved eksamen: Hvem er det egentlig som avlegger prøven?
I opplæringssituasjoner: Er det mulig å få personlig kontakt med et menneske man ikke kan se (eller vet hvem er)?

Enkelte land i Vest-Europa har innstiftet lover som regulerer hva slags antrekk man ikke kan være iført på offentlig sted, og vi blir ikke forbauset om flere land følger etter.

Som et eksempel nevner vi Danmark, hvor et stort flertall av de folkevalgte har sagt ja til en lov som vil forby personer med ansiktsdekkende plagg å oppholde seg på offentlige områder.

Her til lands vil det bli ulovlig å bære ansiktsdekkende plagg i undervisningssituasjoner, som for eksempel på skoler.

Nå vil sikkert enkelte hevde at alle må få gå kledd slik de vil, og at dette er en menneskerettighet.

Vi er ikke enige i slike synspunkter, og vil påstå at i et samfunn som Norge skal og må man – i alle fall til en viss grad – ta hensyn til den lokale skikken.

De som ikke ønsker å rette seg etter det vil sikkert ha det mye bedre et annet sted enn i Norge.

Alvorlig talt!

This Post Has 0 Comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Back To Top
Search